- Hva er lykke for deg?
Hva er egentlig lykke? Det vet du når du er der? mange har misforstått og tror at lykke er noe eksklusivt vi opplever i korte øyeblikk...
Hva er egentlig lykke? Det vet du når du er der? mange har misforstått og tror at lykke er noe eksklusivt vi opplever i korte øyeblikk som resultat av en hel masse jobb. Det er tull fra ende til annen! Seriøst! Lykke er en tilstand som er ment å vare evig. Vi har blitt plassert på denne jordkloden for å erfare og erindre, og lykke er målet.
Så hvorfor opplever vi da så mye vondt? Nettopp fordi vi skal erfare og erindre, fordi vi skal vokse. Og la det være sagt; ALLE mennesker, uten unntak, har opplevd vonde ting. Ingen har monopol på smerte. Vi har opplevd forskjellige grader av smerte i våre liv, men det blir faktisk dønn umulig å si at den ene har hatt det verre enn den andre, fordi i våre egne hoder er det kun vi selv som lever og tenker, ingen andre, ergo opplever vi vår egen smerte utifra våre egne referanser, ikke andres. Og da blir det umulig å si at jeg har hatt det verre enn deg eller at du har hatt det verre enn henne. Når vi sier at den og den personen har hatt det verre enn en annen, snakker vi utifra egne referanser og samfunnets normer om hvordan ting skal være. Et problem blir nemlig verre når man snakker om hvor ille det er.
Fordi; når vi opplever noe vondt, kan vi VELGE hvordan vi skal forholde oss til det. Kanskje ikke alltid akkurat når det skjer, det er ikke alle situasjoner vi makter å ha kontroll over der og da, men i etterkant kan du velge hva du skal føle! Hvorfor i alle dager mishandler vi oss selv så grusomt at vi lar oss gå gjennom traumer flere ganger? Det som har skjedd har skjedd, og ved å hele tiden skylde på fortiden for at du har det som du har det, lever du ikke bare gjennom hendelsen(e) flere ganger, men du gir fra deg makten din, du overlater ansvaret for ditt eget liv til andre personer. Du velger å være et offer fordi du mener du ikke kan endre en situasjon. Du mener faktisk at andre mennesker kan gå inn i hodet ditt og tukle med tankene dine og følelsene dine? men vet du hva? Det kan de IKKE, det er nemlig ikke mulig, verken ved hjelp av tankeoverføring eller fantasifulle kirurgiske inngrep! Så hvordan kan de da gjøre det? De kan ikke, hører du! Men du kan velge å tro at de gjør det, du kan la dem gjøre det ved å gi fra deg makten over ditt eget liv.
Så til alle dere som har valgt å være offere (ikke ta det ille opp, jeg har selv vært der i mange år og vet godt hva jeg snakker om); slutt! Ta tilbake styringen over ditt eget liv NÅ! Det du har opplevd i fortiden har vært vondt, men her og nå er alt godt, og du kan velge å ha det godt! Å spille offer er veldig lite sympatisk, ingen orker å være sammen med offere. Og det er dessuten noe veldig falskt, for vårt sanne jeg har aldri vært og vil aldri bli et offer. Det er egoet som inntar offer-rollen, og egoet er den overfladiske delen av oss, den delen som faktisk ikke blir med oss når vi dør. Her på jorden trenger vi egoet til en viss grad, men ved å la det ta overhånd, mister vi all vår kraft, og ergo også vår følelse av lykke.
Egoet sier dette til deg:
- Jeg er ikke bra nok
- Jeg er ulykkelig pga av det DE gjorde mot meg
- Jeg er for tynn/for tykk/for lav/ ikke pen nok
- Jeg er ikke fornøyd med livssituasjonen min
- Jeg har for lite penger til å være lykkelig, bare jeg får DEN tingen eller DET klesplagget, får jeg det bedre
- Jeg hater jobben min
- Jeg er alltid syk
Osv osv osv? egoet klager alltid, det kommer aldri med rosende ord, det holder deg nede. Men egoet kan også lure deg til å tro at du er bedre enn andre og at du har rett til å blande deg inn i andres liv ved å prakke på dem hjelp de ikke har bedt om, eller fortelle dem ?sannheten? om hvordan de er og hvordan de bør leve. Dette springer også utifra usikkerhet og kalles martyrrollen, og er sidestilt med offerrollen.
Ditt sanne jeg sier:
- Jeg fortjener det beste fordi jeg er verdt å elske!
- Jeg har det veldig bra akkurat nå
- Jeg er lykkelig
- Jeg føler meg kreativ
- Jeg føler meg attraktiv
- Jeg føler meg inspirert
- Jeg liker faktisk det jeg ser i speilet
- Jeg ønsker å endre på ting jeg ikke er fornøyd med
- Jeg føler meg motivert til å gjøre endringer
- I dag gidder jeg ikke gjøre noe, jeg skrur av mobilen og lar verden ta seg av seg selv (og det kan virkelig anbefales!)!
Osv osv osv? at du er i kontakt med ditt sanne jeg betyr ikke nødvendigvis at alt er bare fryd og lykke, men det betyr at du føler deg motivert og inspirert til å endre ting du ikke er fornøyd med, fordi du vet at du kan! Du vet at livet ditt ikke er styrt av andre, og at det inni ditt hode bare er du som regjerer, ingen andre!
For ærlig talt folkens? når dere tenker etter, VET dere utmerket at ingen kan gå inn i hodet deres og styre tankene deres. Dere kan derimot la folk styre livet deres ved å gi fra dere makt og ansvar ved å påta dere en offerrolle? og seriøst, hvor attraktivt og tøft er egentlig det? Ikke i det hele tatt! Ikke for noen, aller minst for deg selv! Moren din styrer ikke livet ditt, overgriperen din styrer ikke livet ditt, læreren din styrer ikke livet ditt, sykdommen styrer ikke livet ditt, jobben styrer ikke livet ditt, mannen din styrer ikke livet ditt, kun DU styrer livet ditt! Alt du tenker, føler og erfarer er helt og holdent DITT valg, ingen andres! Hvis noen andre velger for deg, har du faktisk latt dem ta valget. Uansett hvor grusom fortiden din er, så er det NÅ du lever, ikke i går, så slutt å leve som om det skulle være slik.
Akkurat nå kan du VELGE å starte på nytt, du kan VELGE å ikke la fortiden tynge deg mer, du har ALLTID et valg, uansett situasjon - du skaper alt innhold i livet ditt selv, så hvorfor i alle dager velger vi å skape ting som ikke oppleves som gode?
Fordi vi ikke er klar over hvordan, eller at vi i det hele tatt kan. Vi er ALDRI offere for omstendighetene, noe slikt finnes ikke! Kun folk som har gitt fra seg makt og ansvar for eget liv, er offere, og det å være et offer er et valg. Et ganske dårlig et, faktisk.
Så hvordan skal man klare å endre et tankemønster man har hatt i mange år? Det er ikke alltid lett, med det er absolutt mulig! Du må bare skape rom for nye mønstre som gagner deg selv, og når ting gagner deg selv vil det også gagne andre, og du vil erfare at verden rundt deg faktisk blir forandret. Det er aldri ?de? det er noe galt med, det er din holding til ?de?. Det nytter ikke å endre verden fordi den er håpløs! Når du endrer ditt eget tankemønster og får kontroll på den negative tankegangen, så vil du erfare at ?de? enten endrer seg i takt med deg, eller de forsvinner ut av livet ditt. Likt tiltrekker nemlig likt, både mennesker og situasjoner. Derfor vil du oppleve at folk som alltid klager, hele tiden erfarer noe negativt, ellers ville de faktisk ikke hatt noe å klage over. Og omvendt. Lykkelige mennesker har det lettere enn andre, fordi likt tiltrekker likt, alltid! Og det er lett å bli avhengig av sykdom og klaging, for å skulle ta tilbake makt over eget liv kan være ganske skremmende! Da møter du nemlig ditt sanne jeg, og det å skulle bli lykkelig krever noe av deg, nemlig oppriktighet mot deg selv!
Men igjen er det ditt valg, du kan velge å ikke være lykkelig, du kan velge å ikke foreta endringer, men lykke kan altså ikke oppnås ved å klage over hvor ille fortiden er, hvor ille ?de? er eller hvor ille verden er. Verden ville nemlig bli et helt fantastisk sted hvis alle foretok endringer hos seg selv? for lykkelige mennesker skaper ikke krig, så enkelt er det faktisk. Verden er logisk, enkel og vakker - men du kan velge å se den som komplisert, ond og urettferdig. Verdensfred starter i oss selv, ikke ved å forsøke å endre andre. Grunnen til at det er krig i verden er jo fordi vi ønsker fred, men vi er ikke enige i hvordan freden skal oppnås, så da kriger vi litt om det. Men fred er altså veien, ikke målet, og det starter i oss selv.
Du er også en lysarbeider, og nå er det på tide at du våkner opp og aktiverer deg selv, for det haster!
Gå ut og gi noen en klem i dag. Finner du ingen du vil klemme, så start med deg selv :o)
Vel vel - i mine øyne er hun uansett en av verdens vakreste kvinner - jeg lar bildene tale for seg.
